Hei folkens! :)
Da var jeg endelig igang med blogg. Er på første dagen av oppholdet mitt nå, og det kribler og knyter seg om hverandre i magen, noe så sykt! Reisefeberen og pakkingen tok meg skikkelig i natt, og det ble bare to timer på øyet før jeg måtte stå opp til 6-flyet med mine 16 kilo bøker (!). Her skal det studeres ja!
Det er veldig deilig å endelig være her og høre russisk overalt, særlig etter alt stresset som var for å få visum. Visuminvitasjonen forsvant, og en ny invitsajon ble sendt med DHL og ankom selvfølgelig en dag for sent. Men akkurat nå gjør det ingen verdens ting, jeg er i St. Petersburg! Virkelig deilig er det å ha det slik, selv om jeg samtidig er litt skuffet over at jeg ikke klarte å få lest så mye russisk i ferien som jeg ville. Jeg sliter med at jeg ikke tør prøve meg, men nå håper jeg bestemt meg for tøffe meg opp litt og si noe mer enn hviskende "spasiba" jeg har servert de siste timene. Ikke at jeg kan så fryktelig mye mer, men noe mer kan jeg da! Men hjelper selvsagt på selvtilliten at jeg raste gjennom alle bynavnene på veiskiltene på drosjeturen til togstasjonen, hvor jeg nå sitter og venter... Tre timer unnagjort, fire igjen. Fordi jeg ikke tør gå ut og oppleve byen, er nemlig livredd for å ikke finne tilbake, haha.
Da var jeg endelig igang med blogg. Er på første dagen av oppholdet mitt nå, og det kribler og knyter seg om hverandre i magen, noe så sykt! Reisefeberen og pakkingen tok meg skikkelig i natt, og det ble bare to timer på øyet før jeg måtte stå opp til 6-flyet med mine 16 kilo bøker (!). Her skal det studeres ja!
Det er veldig deilig å endelig være her og høre russisk overalt, særlig etter alt stresset som var for å få visum. Visuminvitasjonen forsvant, og en ny invitsajon ble sendt med DHL og ankom selvfølgelig en dag for sent. Men akkurat nå gjør det ingen verdens ting, jeg er i St. Petersburg! Virkelig deilig er det å ha det slik, selv om jeg samtidig er litt skuffet over at jeg ikke klarte å få lest så mye russisk i ferien som jeg ville. Jeg sliter med at jeg ikke tør prøve meg, men nå håper jeg bestemt meg for tøffe meg opp litt og si noe mer enn hviskende "spasiba" jeg har servert de siste timene. Ikke at jeg kan så fryktelig mye mer, men noe mer kan jeg da! Men hjelper selvsagt på selvtilliten at jeg raste gjennom alle bynavnene på veiskiltene på drosjeturen til togstasjonen, hvor jeg nå sitter og venter... Tre timer unnagjort, fire igjen. Fordi jeg ikke tør gå ut og oppleve byen, er nemlig livredd for å ikke finne tilbake, haha.Imorgen våkner jeg opp i Petrozavodsk, hvor jeg blir møtt av Tatyana, som er min host. Jeg skal bo sammen med henne, mannen og en katt, og i tillegg til adressen er det er egentlig alt jeg vet. Lurer virkelig på hvor gamle de er og om de kan engelsk, det blir spennende å se. Da jeg googlet navnet hennes kom årstallet 1921 opp, så nå får vi se hvor mye hjelp jeg får med koffertene mine imorgen.
Stor klem til alle fra togstasjonen i St. Petersburg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar